lenefkleven

mistet arbeidslysten

  • Publisert: 02.09.2016, 07:44
  • Kategori: Blogg
  • Hei! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skrive alt det her, og vet heller ikke om det er helt riktig og gjøre det. 

    Jeg tenkte å fortelle dere om min utdannelse og min jobberfaring etter det. Høsten 2012 kom jeg inn på linjen Design og håndverk v/ Hamar Katedralskole. Jeg hadde jo allerede en plan om hva jeg ville bli, og jeg skulle prøve så godt jeg kunne og gjennomføre det, og det gjorde jeg - så godt jeg kunne. Våren kom og jeg søkte på frisørlinjer i Norge. Sommerferien nærmet seg over og jeg kom inn et annet sted enn det jeg ville, mener det var Skarnes? Ja noe sånt. Men heldigvis var jeg nummer èn på venteliste på "Katta", og takk gud så kom jeg inn.

    Jeg var dessverre aldri noe flink på skolen. Men i praksis mener jeg at jeg var grei nok! Våren kom og jeg følte at jeg hadde falt helt ut av skole, drømmejobben og alt egentlig. Jeg hadde prøveeksamen men ikke eksamen. Jeg klarte faktisk ikke møte opp for var helt ødelagt og var helt sikker på at jeg ikke kom til å bestå. Hvor dum var ikke jeg da? Selvfølgelig angrer jeg nå, men det er ikke noe jeg får gjort noe med.

    Jeg var veldig flink til å søke lærlingsplasser, hadde en god CV og en god søknad. Mange ville ha meg inn på intervju, men mye ettersom jeg ikke hadde tatt eksamen, og de hadde jo flere søkere som hadde alt på plass, så valgte de dessverre ikke meg. Men jeg tok det med en klype salt, og jeg ga meg så absolutt ikke.

    En vakker dag var jeg på et intervju i en salong, og de ville gjerne prøve og ha meg der. Jeg jobbet for samme bedrift i 1,5 år. Men den siste tiden klarte jeg ikke mer. Jeg var blitt usikker på meg selv, klarte ikke stå opp av senga om morgenen, min mor prøve å vekke meg - jeg ble sur og gråt. Hun merket noe var galt. 
    Jeg var lei av å stå så lange dager, og så mye alene. Det er jo ikke sånn det skal være for lærlinger, er det? Jeg var dum som ikke har gått videre med det før, men jeg ville ikke være slem, for sånn er jeg bare ikke.

    Jeg skal innrømme jeg forsover meg mye, men ikke på den måten. Hvem har lyst til å dra på jobb, når man ikke er ferdig utlært og ingen passer på deg? Ingen som ser over hva du har gjort før du sender kunden ut, du må spørre hundre ganger om noen kan se over jobben din? Jeg har alltid vært usikker på meg selv, men det her tok virkelig kaken. Ja, som sagt sto jeg mye alene, jeg jobbet mye overtid. Kunder reagerte så fælt på det, men jeg sa ingenting. Familie lurte så fælt, men jeg sa heller ingenting. Kun til min mor. 

    Den siste tiden klarte jeg virkelig ingenting, mestret heller ingenting. Men så fikk jeg tilbud om å jobbe i en annen salong, men igjennom Nav. Javel, tenkte jeg. Hvorfor ikke? Jeg visste ingenting om de møtene vi evt måtte hatt med Nav før jeg begynte å jobbe der, for det blir jo på en måte som en praksis. Sjefen for salongen sa hun skulle ordne alt, eneste jeg trengte å gjøre var å sende meldekort. Det gjorde jeg. Jobbet slutten av november, desember, januar og midt i februar før vi fant ut at jeg ikke skulle fortsette der. For jeg har vært så altfor usikker på meg selv, og det går utover jobben. Men hva med lønn for at jeg har jobbet der? Jeg var på Nav flere ganger og snakket med de, men selvfølgelig får ikke de gjort noe når de ikke visste at jeg engang jobbet der. De hadde ikke fått noe informasjon at jeg skulle jobbe på den salongen. Så å sende meldekort var bare bortkastet. All tiden og all jobben jeg gjorde der, var bare bortkastet. Jeg følte meg rett og slett lurt, selvom jeg vet det ikke var meningen. Det året her har vært så tungt. Uten penger, uten jobb. Ingen inntekt. Jeg har prøvd alt jeg kan, som jeg vet jeg kan.

    Jeg har søkt på sinnsykt mange jobber. Til slutt fikk jeg en. Men det er en tilkallingsvikar jobb, så dvs at det er jo ikke så ofte. Men jeg gir meg ikke, jeg har skikkelig arbeidslyst om dagen, og det er jeg glad for. Jeg er lei av å ligge i sengen, sove hele dagen, se på serier, søke jobber.. Det går i det samme hver dag, men jeg har ENDELIG fått tilbake arbeidslysten min. Så jeg vil takke min mor, far, søster, resten av familien og vennene mine. Jeg hadde ikke klart meg uten dere. ♥ 

    Så vil jeg til slutt si at det er ingenting vondt ment med innlegget, men det er ikke rettferdig. 

  • Publisert: 02.09.2016, 07:44
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • must have - gymgrossisten

  • Publisert: 30.08.2016, 08:00
  • Kategori: Blogg
  • Hos Gymgrossisten får du vel det meste du trenger til treningen, du har klær for han og henne, kosttilskudd, matvarer, treningsutstyr/redskap og tilbehør. 

    Denne treningstightsen ifra Better Bodies har vært høyt oppe på ønskelisten en god stund nå. 
    Bilderesultat for Gymgrossisten Hoodie rosaBilderesultat for Gymgrossisten Hoodie rosa
    Rosa hoodie - med utrolig mykt og behagelig stoff.

    Nå skal det sies at jeg ikke er en jente som kan skryte av at jeg trener, for det gjør jeg faktisk aldri. Jeg har mine mål, er bare å komme i gang som er det vanskelige. Men jeg får mer og mer motivasjon av å se på fine treningsklær, før- og etterbilder av andre - det gir meg en veldig stor motivasjon. Jeg har hatt perioder før, hvor jeg var veldig flink. Håper jeg får satt i gang snart! 

    Hvor får du motivasjonen til å trene? 

  • Publisert: 30.08.2016, 08:00
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • jovial

  • Publisert: 28.08.2016, 17:11
  • Kategori: Blogg
  • Sangen jovial hadde før ingen betydning for meg, bare at det var en bra sang med en bra tekst. Men nå har sangen en veldig stor betydning, for den minner meg om Ola. Sangen spilles flere ganger daglig, om jeg er ute å kjører, om jeg ligger i sengen, om jeg er på badet, den får meg i godt humør. Ola var den mest joviale gutten jeg har møtt, så lenge alle andre hadde det bra så var det ikke så farlig med han selv. Han satte absolutt alle foran seg selv. 
    Vi merker at Ola ikke er i nærheten lenger, ingen som finner på sånne rampestreker, ingen som er like oljete på klærne, hendene, ansiktet. Men vi vet at han følger med på oss ♥ 

    Savnet er så stort og jeg kan ikke vente til jeg får møte deg igjen. Vi har så mye å snakke om. Dette var for brutalt og for jævlig, for dette var du ikke klar for. Du hadde så mye å oppleve, og vi var ikke klare for at du skulle bli revet bort fra oss. Det går ikke en eneste dag uten at vi savner deg, Ola. 


    Dette bildet måtte jeg bare lagre, for det er igrunn deg. Du hadde aldri helt rene hender eller klær. Hvis du var nydusjet med rene klær, tok det ikke lang tid før du hadde skitnet deg til. Haha åh jeg savner det
     



    Men jeg håper du har det bra nå, og at du sover godt. Glad i deg, Ola. 

     

  • Publisert: 28.08.2016, 17:11
  • Kategori: Blogg
  • 7 kommentarer
  • helg

  • Publisert: 26.08.2016, 18:48
  • Kategori: Blogg
  • Hei! Nå er det endelig fredag og det vil si helg for meg. Jeg har egentlig helg heletiden nå, for jobben jeg har fått er en tilkallingsjobb så man vet liksom aldri når man skal jobbe igjen, ikke enda iallefall. Jeg har absolutt ingen planer i helgen desverre, jeg har veldig lyst til å reise på VACN på Rudskogen, men tror ikke det kommer til å skje. Har ikke så veldig lyst til å kjøre golfen vi har nedover der og aner ikke om noen å sitte på med. Jeg fikk noen meldinger i stad av en om at han hadde plass og alt men han var jo allerede nede der, så da hjelper det ikke stort. Men da blir det vel bare å slappe av hele helgen, og det er nesten enda bedre♥

    Hva er deres planer for helgen? 




     

  • Publisert: 26.08.2016, 18:48
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • min bestevenninne

  • Publisert: 25.08.2016, 06:07
  • Kategori: Blogg
  • Jeg er en blogger som kanskje er litt ut at det vanlige (?) de fleste har liksom noe spennende å skrive om som regel, og jeg skriver rett og slett bare det som faller meg inn der og da. Jeg planlegger som aldri ikke. Og akkurat nå følte jeg for å fortelle dere om min beste venn. 

    Alle har jo hatt mange bestevenner gjennom livet, og det er en venn man som regel alltid går tilbake til etter en krangel/diskusjon osv. Jeg kan ærlig innrømme at jeg har hatt mange "bestevenner", men nå har jeg virkelig funnet en ordentlig en - som alltid stiller opp og aldri forlater meg, uansett hva. Jeg har vel alltid visst hvem denne jenta var, men har aldri møtt eller snakket med henne. Kun sett henne på sosiale medier. 
    Jeg og jobben var på et julebord slutten av november 2014, hvor jeg da snakket med henne for første gang, for hun jobbet der. Tiden gikk og vi møttes på endel fester og sånn fikk vi den gode tonen. Vi begge begynte å jobbe på samme sted, og da var vi plutselig venner egentlig. Fikk en såppas god tone. Og det er jeg virkelig glad for. 


    "Forholdet" mellom meg og Stine er litt spesielt egentlig, vi er som mor og datter, søstre, venner og alt egentlig - et gammelt ektepar. Vi kan små diskutere, men aldri krangle, det kan gå dager som vi ikke snakker sammen (det skjer utrolig sjeldent) men det føles ut som om at vi ikke har vært fra hverandre. Vi snakker sammen konstant hele tiden, og det er så godt. Hvis noen av oss har det vondt, trenger vi ikke vise det engang, bare vi er der for hverandre så er det nok.
    Jeg har fått et helt annet liv, lært meg så mye mer og hverdagen er så mye enklere med denne jenta her. Jeg har ikke ord hvor glad jeg er for å ha blitt kjent med deg, Stine. Jeg er kanskje ikke verdens flinkeste på å fortelle deg, eller vise deg. Men jeg håper du vet. 

     

  • Publisert: 25.08.2016, 06:07
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • hits